Arkiv

Er det vanlig med b9-mangel og lave jernverdier ved irritabel tarm?

irritabel tarm, 29. mars 2023 08:11

Nei, ikke pga. "sykdommen", men mangel på begge disse (folinsyre = vitamin B9) og jern er vanlig ved udiagnostisert cøliaki. Så jeg anbefaler at du ber om en cøliakiutredning, men husk, cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (minimum 6 uker) før prøvene tas.

Trond S. Halstensen, 29. mars 2023 19.06

Fikk påvist cøliaki da jeg var 67 år etter å hatt plager med magen i mange år. Formen min er dessverre fortsatt ikke bra, selv om jeg har holdt meg til en streng glutenfri diett. Tar dessuten div. vitamintilskudd. Kjenner meg sliten og nedstemt. Lurer på fekal transplantasjon. Har dette blitt forsket på i forhold til cøliaki? Er det noen mulighet i tilfelle til å søke om å få gjennomført dette? Ser private klinikker tilbyr dette i forhold til IBS problematikk, men at det er ganske kostbart. Vil i tilfelle staten subsidiere en slik type behandling? Og er dette noe dere spesialister vil anbefale å prøve ut?

Anne, 19. mars 2023 09:56

Fekal transplantasjon har ingen plass i behandlingen av cøliaki (som sitter i tynntarmen). IBS oppfattes som et tykktarm-bakterieproblem, som har forsøksvis vært behandlet med fekal transplantasjon.

Trond S. Halstensen, 22. mars 2023 18.56

Hei. Jeg er en dame på 59 år som i flere år har slitt med plager som kan minne om cøliaki, etter hva jeg har lest om cøliaki da. Har mye luftsmerter, vekslesvis løs og hard avføring. Vektnedgang er fraværende. Er mye sliten, energiløs, fatigue. Har andre autoimmune sykdommer. Tok en gang blodprøve på cøliaki, den lå i grenseområdet fikk jeg beskjed om. Ingen videre undersøkelse. Nå føler jeg meg så dårlig og ganske oppgitt. Har ikke visst at cøliaki er en autoimmun sykdom før nå, får man en får man gjerne fler etter hva jeg har lest. Takker for evt svar.

Mor, 15. januar 2023 18:40

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.47

Jeg har i hele høst i hovedsak spist knekkebrød til frokost og lunsj, og lite eller ingen gluten i middag og til kvelds, men siste to uker før gastroskopi (til tross for negativ blodprøve) spiste jeg minst 1 rundstykke med gluten hver dag. Har slitt med ekstremt mye luft i magen i flere år, blir fort trøtt og sliten av ingenting, mye svimmel, og har alltid hatt lave jernlager, og hadde på de siste blodprøvene også lave lager av magnesium og kalsium. Da jeg spiste mye mer gluten enn ellers i 2 uker ble jeg helt utslått og ti ganger verre i magen. Både problemer med luft og dårlig i magen, så jeg var mye på do. Var derfor sikker på at gastroskopi skulle vise cøliaki. Men nei. Jeg har nå spist glutenfritt i 1 uke, er ikke lenger sliten og unormalt trøtt, har fått energien tilbake 100 %, og er knapt oppblåst. Er veldig mye bedre. Kan det virkelig være slik at jeg ikke har cøliaki, eller tror du det var for lite gluten i knekkebrødene, og at to uker med ekstra gluten ble for lite til at gastroskopien kunne påvise det? Har for øvrig flere nære familiemedlemmer (deriblant mor) som har cøliaki.

Anonym, 12. januar 2023 13:42

Mengden gluten du har konsumert og tiden du har spist ett rundstykke/dg er for lite og for kort til å forvente at en cøliaki reaktiveres/aktiveres. Man kan derfor ikke utelukke at du har en potensiell cøliaki som ville kunne utløses om du spiste nok gluten (min 5-15 gr gluten /dg => minimum 2 brødskiver/dg i minimum 6 uker (OBS minimum, mange må spise mer og lengre før cøliakien er i full aktivitet og lett diagnostiserbar).

Men det er mye annet i brød/hvetemel man kan reagere på enn gluten. Plagene dine og det at du reagerer såpass raskt tyder på at du reagerer på andre bestandeler i hveten, slik som de ikke absorberbare karbohydratene Fruktaner som det er en del av i hveten, og som derved fungerer som FODMAP-karbohydrater som kan forverre/indusere en IBS-reaksjon. IBS-plager er vanlig, og mange IBS pasienter reagerer på hvetmelsbasert brød, men tåler ofte surgjærsbrød særlig om det er laget fra spelt-mel som tenderer å ha mindre Fruktaner i seg enn vanlig, norskprodusert hvete. Når du nå er frikjent for en aktiv cøliaki så kan du se om ikke en brødfri lav-FODMAP diett, får plagene under kontroll. Eventuelt kan du teste ut surgjærsbrød og se om du tåler det bedre.

Trond S. Halstensen, 18. januar 2023 18.06

Hei hei. Jeg har nylig gått igjennom ny gastro undersøkelse og endoskopi for å få svar på mine mageproblemer som har fortsatt til tross for at jeg har droppet å spise gluten i snart 11 år. Grunnen for at jeg stoppet var at jeg ble akutt dårlig og gikk ned 8 kg på 12 dager tilbake den gang. Kroppen min sluttet å fungere godt og jeg var altså helt kaputt. Blodprøver den gang viste at jeg hadde høye cøliakiverdier, men i ventetiden på 8 mnd frem til gastro bestemte jeg meg for å slutte med gluten. Gastro den gang viste ikke cøliaki, men jeg ble kontaktet igjen med oppfordring om nye undersøkelser fordi de trodde jeg hadde det. Nå 11 år etter har jeg fått påvist IBS etter de nye undersøkelsene, men når det kommer til cøliaki står det følgende: Biopsier viser økt intraepiteliale lymfocytter som kan være pga. starten av cøliaki. Videre skriver legen at det ikke er nok for å få diagnosen, og at jeg bør fortsette med glutenprovokasjon og ta nye blodprøver om 6 mnd og gastro igjen om 1 år. Jeg kjenner jeg ikke orker å utsette meg for dette mer. Jeg har ikke tid til å være så mye dårlig som jeg har vært de siste 3 månedene jeg måtte proppe i meg gluten. Jeg lurer derfor på hva dere tenker og hvordan skal jeg nå forholde meg til gluten? Jeg har forholdt meg til gluten som om jeg har en intoleranse i 11år (altså fått i meg både spor og gluten via lomper og lignende) og til tross for det vært kjempe dårlig. Har sikkert en sammenheng med at jeg har IBS også (som jeg endelig har fått bekreftet), men burde jeg nå forholde meg til gluten som om jeg har en intoleranse fortsatt eller faktisk cøliaki?

S.D, 10. januar 2023 18:41

Det er nok et vanskligere spørsmål enn du tror da jeg har litt lite eksakt data. Men dersom du for 11 år siden fikk påvist høye IgA-anti vevstranglutaminase (alias Transglutaminase-2) verdier som ofte kalles cøliakiprøven, og hadde klare symptomer, så hadde du nok cøliaki. Mange cøliakere har også IBS, så at du har hatt kombinasjonen er ikke overraskende. Men du har heller ikke vært strengt glutenfri, så endel av plagene dine kan ha kommet av at du har holdt cøliakien litt aktiv med noe gluteninntak. Cøliakiendringene i tarmen er gluten-dose avhengig, desto mer gluten man spiser, desto raskere aktiveres cøliakien og desto større blir tarmforandringene. I tradisjonell gastroenterologisk diagnostisering av cøliaki så forlanges det at 2 ulike cøliakitester skal være positive (IgA-TG2 og enten IgG-deamidert gliadin eller IgA-anti endomycium test) I tillegg skal man ha forandringer i tarmen som minimum er Marsh 2-eller 3. Marsh-2 forandringer forutsetter at biopsien orienteres korrekt før snitt lages, og det gjør den sjeldent, så i praksis forlanger NAV at det er minimum Marsh 3a forandringer. Marsh-1 forandringer som er økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tynntarmen, og som er det første trinnet på en cøliakireaksjon er så uspesifikk og kan ses ved andre tilstander, og kan alene ikke kvalifisere for diagnosen. Slik jeg oppfatter deg har du nå i 3 mnd. blitt glutenprovosert med adekvate doser gluten (minimum 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker. Men du er blitt dårlig av dette og lurer på hvordan du skal forholde deg til videre provokasjon, om du har cøliaki eller ikke. Provoseringen gjøres for å gi deg sikker diagnose og derigjennom grunnstønad. 

Det er mange argumenter både for og imot videre glutenprovosering. En sikker cøliakidiagnose vil hjelpe deg til å holde deg borte fra gluten, og du får en bekreftelse på det du har visst lenge. Men siden du blir såpass syk av provoseringen og har fått påvist Marsh-1 forandringer så burde man kunne argumentere med at du, med din sykehistorie og tidligere høye IgA-TG2 verdier har en cøliaki og at videre glutenprovosere gjør deg syk. I tillegg finnes det andre metoder som sannsynliggjør at du har en cøliaki, slik som immunhistokjemisk analyser av tynntarmsbiopsiene, men om det gjøres det ved ditt sykehus, er avhengig av hvor du bor.  Vi har dårlige data på hva ikke-cøliakisk hveteintoleranse egentlig er, men de undersøkelser som er gjort har vist at FODMAP karbohydratene i hveten (Fruktaner) kan forklare endel av det som tidligere ble kalt "ikke-cølikisk glutenintoleranse". I min forståelse av verden så har du nok cøliaki, og skal leve glutenfritt og på lav-FODMAP mat siden du også har IBS.  Men formelt har du ikke blitt diagnostisert med cøliaki, ennå. Da blir det opptil legen din (spesialisten på sykehuset) å sette sammmen dine data/tegn/plager/blodprøver, og så gjøre seg opp en mening om du har cøliaki eller ikke. Om NAV godtar diagnosen til spesialisten er mindre viktig, grunnstønaden er ikke så høy. Dersom man er kamplysten så kan man klage på NAV sine vedtak, så lenge legespesialisten har konkludert med at du har cøliaki, så vil NAV godta det når det går mot en avggjørelse i trygderetten som kun forlanger alminnelig sannsynlighetsovervekt for å godta en diagnose, ikke 100% sikker diagnose som NAV forlanger p.t. 

Trond S. Halstensen, 11. januar 2023 18.05

Hei! Jeg har fått diagnosen IBS og må derfor spise glutenfri og laktosefri mat. Lav fodmap. Er dette noe jeg kan få støtte til?

Linda, 22. juni 2022 20:26

NAV gir ikke støtte til fordyrende kost ved IBS, så dersom du kun har IBS diagnosen er svaret, foreløpig nei.

Trond S. Halstensen, 22. juni 2022 19.26

Hei! Jeg har strevd litt med magen siden 2020, og intenst siden november -21. Mine symptomer: hyppig diaré, magesmerter i øvre del av magen, utspilt mage, en del flatulens (stinker skikkelig, noe det ikke gjorde før), slitenhet, høyere puls når jeg står og går, jernmangel, folat-mangel, vitamin D-mangel, liten matlyst, leddvondt (vanligvis albue). I januar hadde jeg diaré hver dag i en måned. Etter det har jeg hatt diaré nesten hver dag, avløst av nogenlunde normal avføring. Dette påvirker meg virkelig, særlig magesmertene. De varierer mellom ubehag til direkte vondt (mellom navle og brystbenet). Jeg og en venninne av meg har samme symptomer, bortsett fra at hun hadde B12-mangel i stedet for folat. Mine blodprøver viste TTG på 0,8, men ingen IgA-mangel, og Gliadin på 11. Min venninne TTG på 3 og Gliadin på 8. Etter hva jeg har hørt og lest, sier noen at negativ TTG og positiv Gliadin, utelukker en cøliaki-diagnose. Og andre sier at slike funn er en usikker, men mulig, cøliaki-diagnose, hvor det trengs videre utredning, som HLA-typing. Jeg har gjennomgått gastroskopi og koloskopi, men resultatene foreligger ikke ennå. Ingen tegn på magesår, svulster el.l., ingen refluks. Jeg har spist frokostblanding/brødskiver (med gluten) hver dag. Men jeg har spist lite de senere månedene grunnet magesmerter og lite matlyst. Så jeg har gått ned 4-5 kg siden før jul. Bør jeg (og min venninne) HLA-types og utredes videre? Eller betyr dette at cøliaki er utelukket og IBS er diagnosen?

Mona, 3. juni 2022 16:33

tTG nivået (IgA mot transglutaminase-2) er avhengig av glutenmengden du spiser, men det burde plagene også være. Så med glutenspising (min 2-3 brødskiver pr dag) og plager burde nok tTG nivået vært forhøyet ved en aktiv cøliaki. Vi har eksempler på såkallt sero-negativ cøliaki, dvs at man ikke finner forhøyet nivå av tTG i blodet, men de har cøliaki på tarmbiopsier, men det er sjeldent. HLA-typing egner seg best for å ekskludere en cøliakidiagnose da 30% av oss har en av de HLA-variantene som er forbundet med cøliaki, så det er veldig vanlig (uten at man har cøliaki). Plagene du beskriver er også typisk for diarè-dominert IBS, og da vet du muligens hvordan du skal,dels teste det ut, dels behandle dette med FODMAP redusert kost. Spiser du ekstremt FODMAP-fri mat i 14 dager (min 10 dg) og plagene så og si blir borte (men kommer tilbake i løpet av en uke med den gamle kosten) ja da er det overveiende sannsynelig at du har IBS og må redusere på mengden ikke absorberbare FODMAP-karbohydrater i kosten (løk/hvitløk, epler, etc, mange tabeller der ute) . En slik ekstrem FODMAP-fri diet er å spise kylling (file/lår) og kokt ris til hvert måltid i 10-14 dager (vi snakker bare kylliung og ris, med litt smakskrydder/soyasaus).  Blir plagene borte så vet du hva du har, og må finne frem til de matvarene du ikke tåler ved å ta bort de mest klassiske FODPAP-rike matvarene og se om det går bra (må holde endringen en 14-dg tid før konklusjon). Dersom du har tilgang på en klinisk ernæringsfysiolog så vil det gjøre kostomleggingen mye enklere. 

Trond S. Halstensen, 08. juni 2022 18.00

Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder. Følger streng glutenfri kost, men fortsatt problemer med oppblåst, vond mage. Slit også mye med halsbrann, der syrenøytraliserende ikke hjelper. Flere som har samme problem? Kan det være den glutenfrie kosten som forårsaker dette?

Kari-Anne, 3. april 2022 17:45

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.12

Hvor mye fiber skal jeg ha i meg hver dag? Kan det bli for mye med chiafrø, linfrø selv om man er innenfor maks 2 ss linfrø?

Cøliaker med IBS, 2. februar 2022 17:47

For mye i forhold til hva? Tittelen tyder på at du har IBS i tillegg til din cøliaki, og har forstoppelse som endel av IBS-plagene(?). IBS med hovedsakelig forstoppelse er den vanskeligeste undergruppen av IBS å behandle med kostendringer. Behandlingen trenger ofte en tett oppfølgning som legen din med hjelp av andre yrkesgrupper (ernæringsfysiologer) muligens kunne hjulpet deg med (avhengig av hvor du bor i landet). Det som er mye for en kan være tolerabelt for en annen, så det er vanskelig å sette noen eksakte grenser. Bivirkningen av for mye linfrø er bløt avføring/diare, så her blir det viktig å avklare hva som er hovedproblemet og hvordan man har forsøkt å behandle det. 

Lise Friis Pedersen, 02. februar 2022 18.58

Biopsier fra ileum er negative. Biopsier fra colon viser lette reaktive forandringer. Ingen holdepunkter for ibd. Har dette noe med cøliaki, på tidspunkt åt eg litt gluten men ikkje mye.

Biopsier, 26. januar 2022 16:23

Men biopsier fra nederste delen av tynntarmen (ileum) og tykktarmen har vel ingenting med evt. cøliaki å gjøre? Gluten vil ikke gi tykktarmsforandringer, ikke engang hos cøliakere (kun om de er veldig syke, med cøliakiforandringer gjennom hele tynntarmen ser man forandringer i tykktarmen).

Så dette må primært være en utredning for betennelse i tykktarmen og da må histopatologisvaret tolkes utfra de andre symptomene/tegn du har. 

Trond S. Halstensen, 26. januar 2022 18.57

Jeg er usikker på om jeg har cøliaki eller glutensensitivitet. Legene sier bare tja... Jeg er anbefalt glutenfri diett og har innført det. Har hørt om tabletter som heter Gluten Stopp og Gluten Go. Hva er dette og er det effektivt?

Hege, 15. desember 2021 10:41

Først bør du vite om du har cøliaki eller ikke. Ble det tatt blodprøver mens du spiste glutenholdig mat? Dersom den var negativ (IgA mot TG2 (ofte kalt tTG), og du spiste nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider som et minimum) i lang nok tid (6 uker som et minimum) før blodprøvene ble tatt, så har du mest sannsynelig ikke cøliaki, men du kan godt reagere på brød for det. Mye mulig er du egentlig i gruppen av IBS pasienter, de som må spise mindre mat som innholder de ikke-absorberbare karbohydratene kalt FODMAP. Men dette er det egentlig legen din som skal hjelpe deg å finne ut av, evt ved å henvise deg til en gastroenterolog, om du bor slik til at det finnes tilgjengelig.

Trond S. Halstensen, 15. desember 2021 18.34

Er dei som er født for tidlig mer utsatte for cøliaki og irritabel tarm? Vi er eneggede tvillinger som er født to måneder for tidlig. Vi har også Sjøgrens syndrom (ana postiv), allergi mot blant annet or, hassel og bjørk og kryssallergi osv, gallesteiner, medfødt grå stær, høgt kolesterol og operte vekk mandlene i ung alder. Tvilling nummer to har lekkasje på hjerteklaff og høgt blodtrykk. Tvilling nummer 1 skal til utredning for hjerte om kort tid. Stilte spørsmål i sist uke som nummer ein og to.

Nr 1 og 2 , 1. desember 2021 15:26

Nei, for tidlig fødte barn har faktisk redusert risiko for å utvikle cøliaki før 12 års alder. Undersøkelser fra Israel fant at risikoen for cøliaki hos undervektig, premature barn var nesten halvert (OR =0,57) i forhold til kontrollbarn født til termin. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 20.06

Hei. Jeg fikk cøliakidiagnose for 4 måneder siden og har ikke blitt noe særlig bedre med det jeg sliter med, altså konstante lyder fra mage/tarm døgnet rundt. Har lest at det kan ta tid før man blir frisk, og at man skal være tålmodig, men synes det er rart at jeg ikke merker noe bedring. Mine cøliakiprøver lå akkurat på minimumsgrensen. Bare en over/under grensen. Kan det fortsatt ta lang tid før man blir frisk selv om det ikke var et stort utslag over grensen på cøliakiprøvene? Kan disse lydene være noe annet? Dette plager meg veldig og livskvaliteten er svært dårlig for tiden. Først var det antydet at jeg hadde IBS, men gikk på streng lavFOODMAP i 8 uker uten noen resultater.

Herman, 28. november 2021 16:48

Det kan ta tid å bli frisk fra en cøliaki, desto sykere man er og desto eldre man er på diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli frisk (vi snakker om 1-3 år). Mange med cøliaki har nok IBS i tillegg, og da må de spise en kombinasjon av glutenfritt og FODMAP redusert (inkludert slike ting som Fishermans friends som inneholder sorbitol = mye gass). Du får se om ikke kombinasjonen roer tarmen din ned. Alternativt kan du ty til en ellimineringsdiet i ca 10 dager hvor du bare spiser (hold deg fast) kyllingfilet og ris, morgen, middag, kveld. Spiser du bare dette så er det så FOODMAP fattig (og glutenfritt) som det går, og de fleste med IBS blir bra i løpet av 4-6 dager, og da vet de hva problemet er og kan starte med å tilbakeføre vanlige matvarer til kosten, men, og her kommer problemet, hver endring man gjør må man spise i ca 10 dager før man kan konkludere at man tåler dette. Det er også totalsummen av FODMAP-karbohydrater som ser ut til å bety mest selv om noen matvarer er mer problematiske enn andre. Det er også alternative forklaringer for hvorfor man har mye luft i tarmsystemet om det er dette lydnivået kommer av som er det egentlig er problemet, slik som svelging av luft (ubevist) som kan gi mye luft i tamsystemet og bråke endel når det dyttes nedover i systemet. 

Trond S. Halstensen, 01. desember 2021 19.20

Har vært plaget med magen siden ungdomsårene. Fikk diagnose irritabelt arm 2018. Mine plager er vekslende fra løs, grautande, fast avføring, men kan og gå dager uten avføring, luft i mage,refluxplager,emalje skadde på tenner,perioder med kvalme og oppkast,magesmerter og ubehag ,leddsmerter og svimmelhet (nautisk) i perioder.Har i år vert plaget muskelkramper i beina og prikninger i armene i tillegg. Gjekk over på laktose fri melke produkt og spelt mjøl og fodmap redusert diett i 2018 men siste halve året har ikkje ete brødskive men ete havregryn. Tatt gastropati i september 2021. Prøvesvar viser fokalt lite lavere villi og har derfor blir bedt om å ta cøliaki-serologi .Kva er villi og kor mye gluten må eg ete før blodprøve. Bør eg ta gastropati på nytt etterpå. Stemmer dette med cøliaki.

Nr 2., 23. november 2021 16:31

Ja du bør nok spise 2 glutenholdige brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før du kan forvente at cøliakien reaktiveres. Legen din kan da ta cøliakiblodprøver og om de er positive så bør du ta gastroskopi på nytt. Husk bare at du må spise nok gluten lenge nok til at en cøliaki blir aktiv siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. Speltbrød inneholder greit med gluten.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 19.41

Har vert plaget med magen siden ungdomsårene .Fikk diagnosen irritabeltarm i 2018 .Mine symptom er vekslende mellom løs,grautende fast avføring men kan og gå dager uten avføring, har luft i magen ,reflux plager ,emalje skader på tenner .Perioder med kvalme og oppkast, magesmerter og leddsmerter ,nautisk svimmelhet i perioder. Har i år vert plager med anemi og b 9 mangel, klipsa magesår og holder for tida på med utblokka av innsnevring i magen .Har levd på supper, havre gryn og mosa mat over lenger perioder no etter anbefaling av lege. Vektnedgang siden jul 5-6 kilo. Siden 2018 har jeg levd på fodmap redusert kosthold ,laktosefri melkeprodukt og speltmel .Har ikke tatt cøliakitest som jeg vet om men det være cøliaki?

Nr 1., 23. november 2021 16:36

Selvsagt kan det ligge en cøliaki (evt. i tillegg) under mye av dette. Du burde abselutt bli utredet for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 19.36

Har cøliaki og IBS. Spiser glutenfritt. Mistenker at for høyt inntak av fruktaner er årsak til mine fordøyelsesproblemer. Vil gjerne vite om det fins glutenfritt mel med få eller ingen fruktaner?

Eli, 12. november 2021 23:53

De fleste typer glutenfritt mel er uten fruktaner. Du bør unngå melmikser som inneholder hvetestivelse og melk slik som Semper Mix, Semper Mix Fiber, Toro grov melblanding, Elda glutenfri melblanding og Lailas blå melmiks.

Lise Friis Pedersen, 17. november 2021 18.00